Søndagstanker

 

Prekentekst 28.02.16
3. søndag i fastetiden

28 Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. 29 Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, 30 for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer.
    31 Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. 32 Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» 33 Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» 34 Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.»
   

1 Han viste meg øverstepresten Josva, som sto foran Herrens engel, mens Satan sto på hans høyre side for å anklage ham. 2 Herren sa til Satan: « Herren refser deg, Satan! Herren, som har utvalgt Jerusalem, refser deg! Sannelig, denne mannen er som et vedtre raket ut av ilden.» 3 Josva var kledd i skitne klær der han sto foran engelen. 4 Engelen tok til orde og sa til dem som sto foran ham: «Ta av ham de skitne klærne!» Til Josva sa han: «Se, jeg tar bort din skyld og kler deg i festklær.» 5 Da sa jeg: «Sett en ren turban på hodet hans!» De satte den rene turbanen på hodet hans og tok på ham klærne mens Herrens engel sto der.

7 For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. 8 Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, 9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. 10 Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

28 De er dei som har halde ut hos meg i prøvingane mine. 29 Og no overlèt eg riket til dykk, slik som Far min har overlate det til meg: 30 De skal eta og drikka ved mitt bord i mitt rike og sitja på troner og dømma dei tolv Israel-stammane.
    31 Simon, Simon! Satan kravde å få sikta dykk som kveite. 32 Men eg bad for deg at trua di ikkje måtte svikta. Og når du ein gong vender om, så styrk brørne dine!» 33 «Herre», sa Peter, «med deg er eg klar til å gå både i fengsel og i død.» 34 Men Jesus svara: «Eg seier deg, Peter: Hanen skal ikkje gala i natt før du tre gonger har nekta at du kjenner meg.»
   

1 Han viste meg øvstepresten Josva, som stod framfor Herrens engel, medan Satan stod på høgre sida hans og førte klagemål mot han. 2 Herren sa til Satan: « Herren refsar deg, Satan! Herren, som har valt ut Jerusalem, refsar deg! Sanneleg, denne mannen er ei vedskie raka ut or elden.» 3 Josva var kledd i skitne klede der han stod framfor engelen. 4 Engelen tok til ords og sa til dei som stod framfor han: «Ta av han dei skitne kleda!» Til Josva sa han: «Sjå, eg tek bort skulda di og kler deg i festklede.» 5 Då sa eg: «Set ein rein turban på hovudet hans!» Dei sette den reine turbanen på hovudet hans og tok på han kleda medan Herrens engel stod der.

7 Og for at eg ikkje skal gjera meg stor av dei høge openberringane, har eg fått ein torn i kroppen, ein Satans engel som skal slå meg, så eg ikkje skal bli hovmodig. 8 Om denne bad eg Herren tre gonger at han måtte vika frå meg. 9 Men Herren sa til meg: «Min nåde er nok for deg, for krafta blir fullenda i veikskap.» Difor vil eg helst vera stolt av veikskapen min, så Kristi kraft kan bu i meg. 10 Og difor er eg, for Kristi skuld, glad når eg er veik, når eg blir mishandla, når eg er i naud, i forfølging og i angst. For når eg er veik, då er eg sterk.

28 Dii lehpet dat guđet lehpet bisson oskkáldassan mu luhtte miehtá mu geahččalusaid áiggi. 29 Áhččán lea addán munnje fámu ráđđet álbmogis, ja dál mun attán didjiide seammá fámu, 30 vai dii mu riikkas beasašeiddet juhkat ja borrat mu beavddis ja čohkkát truvnnuin ja dubmet Israela guoktenuppelot čeardda.
    31 Simmon, Simmon! Sáhtán lea gáibidan beassat seavlut din dego nisojáffuid. 32 Muhto mun rohkadallen du ovddas ahte du osku ii beahtáše. Ja go don fas jorgalat, de nanne vieljaidat.» 33 Biehtár vástidii: «Hearrá, duinna mun lean gárvvis mannat sihke giddagassii ja jápmimii.» 34 Muhto Jesus celkkii: «Mun cealkkán dutnje, Biehtár: Ovdal go vuoncávaris biškkáda dán ija, don leat biehttalan golbmii dovdamis mu.»
   

1 Dasto Hearrá attii mu oaidnit bajimušbáhppa Jošua, guhte lei čuožžumin Hearrá eŋgela ovddas. Sáhtán čuoččui su olgeš bealde gearggusin sivahallat su. 2 Hearrá eŋgel celkkii Sáhtánii: «Hearrá cuiggoda du, Sáhtán, Hearrá, gii lea válljen Jerusalema, cuiggoda du! Iigo dát olmmái leat ráddi, dolas dohppejuvvon?» 3 Jošua lei gárvodan duolva biktasiid go lei čuožžumin das eŋgela ovddas, 4 ja eŋgel celkkii bálvaleddjiidasas: «Nullet sus duolva biktasiid!» Jošuai son celkkii: «Geahča, mun válddán du suttuvealggi eret ja gárvvohan dutnje bassibeaivvi biktasiid.» 5 De son celkkii: «Bidjet su oaivái buhtes giesasgahpira!» Ja sii bidje buhtes giesasgahpira su oaivái ja gárvvohedje sutnje biktasiid, dan botta go Hearrá eŋgel čuoččui das.

7 Aman čeavlástallat daiguin alla almmustusaiguin mun lean ožžon seahčagasa oažžásan, Sáhtána eŋgela gii bagada mu aman čeavlugoahtit. 8 Golbmii mun ánuhin Hearrás váldit mus dan eret, 9 muhto son vástidii: «Mu árbmu lea dutnje doarvái, dasgo mu fápmu ollašuvvá headjuvuođas.» Danne mun hálidan mielastan rábmot headjuvuohtan vai Kristusa fápmu orošii mu siste. 10 Kristusa dihtii mun lean duhtavaš go lean headju, go hiddjiduvvon, go áŧestuvvon, go doarrádallojuvvon ja go lean váttis dilis. Dasgo dalle go mun lean headju, de lean gievra.
   

Kan jeg få bli hos deg?

Jesus gikk sin lidelse og død i møte med åpne øyne. Han gledet seg ikke over det som skulle komme, men han så at det kom og at det måtte komme. Mange har fått skylden for det som skjedde. Men Jesus selv ser ikke ut til å være opptatt av å plassere skyld. For hans død var ikke bare et resultat av onde menneskers onde vilje. Det var også et resultat av den gode Guds gode vilje. Derfor tok han farvel med disiplene, ikke i bitter resignasjon, men i fortrolig tillitt, både til dem og til Far.

Det er da han vender seg til Simon Peter. Disippelen var på terskelen til sitt mest grufulle og svikefulle døgn:
- Snart skulle han snart sovne når han egentlig skulle be.
- Snart skulle han hugge øret av en ung manns hode.
- Snart skulle han nekte for ethvert kjennskap til sin beste venn.
- Snart skulle han kjenne den dypeste skam brenne i hjertet.

Likevel var det Simon Peter som fikk høre de gåtefulle ordene: Styrk brødrene! Og det skulle han gjøre i mer enn 30 år som lå foran.
Jeg sovner også når jeg skal be. Jeg holder også mitt frimodige vitnesbyrd tilbake. Men jeg bærer alltid med meg et håp om å få bli hos ham likevel. I alle slags prøvelser, både hans og mine.

Skrevet av

Sjur E. Isaksen

Førstelektor Menighetsfakultetet  

22.02.16

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget