Å vokse nedover

24. søndag i treenighetstiden: PrekentekstMatt 18,1-6.10-14

Bokmål

1 Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?»2 Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem3 og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
   5 Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.6 Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.
   

10 Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt.11 *Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne.•
   12 Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går og leter etter den som er kommet på avveier?13 Og skulle han finne den – sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over denne ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill.14 Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt.

Nynorsk

1 I same stunda kom læresveinane til Jesus og spurde: «Kven er den største i himmelriket?»2 Då kalla han til seg eit lite barn, sette det midt imellom dei3 og sa: «Sanneleg, eg seier dykk: Utan at de vender om og blir som born, kjem de ikkje inn i himmelriket.4 Den som gjer seg sjølv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
   5 Og den som tek imot eit slikt lite barn i mitt namn, tek imot meg.6 Men den som lokkar til fall ein av desse små som trur på meg, han var betre tent med å få ein kvernstein hengd om halsen og bli søkkt i havsens djup.
   

10 Ta dykk i vare så de ikkje ser med forakt på ein einaste av desse små! For eg seier dykk: Dei har sine englar i himmelen som alltid ser andletet til min himmelske Far.11 *For Menneskesonen er komen for å frelsa det som var tapt.•
   12 Kva meiner de? Om ein mann har hundre sauer og ein av dei går seg vill, lèt han ikkje då dei nittini vera att i fjellet og går av stad og leitar etter den som er komen på avvegar?13 Sanneleg, eg seier dykk: Skulle han finna sauen, då gler han seg meir over denne eine enn over dei nittini som ikkje gjekk seg vill.14 Slik vil heller ikkje Far dykkar i himmelen at ein einaste av desse små skal gå tapt.

Nordsamisk

1 Aiddo dalle máhttájeaddjit bohte Jesusa lusa ja jerre: «Gii lea stuorimus almmiriikkas?»2 De son rávkkai uhca mánáža lusas, divui dan sin gaskii3 ja celkkii: Duođaid, mun cealkkán didjiide: Muđuid go jorgalehpet ja šaddabehtet mánáid láhkásažžan, de ehpet eisege beasa almmiriikii.4 Dat guhte vuolida iežas ja šaddá dán máná láhkásažžan, lea stuorimus almmiriikkas.5 Dat guhte vuostáiváldá dákkár uhca mánáža mu nammii, vuostáiváldá mu.
   6 Muhto sutnje gii vearránahttá ovtta dáin uhcahaččain geat oskot munnje, livččii buoret jos millogeađgi heaŋggastuvvošii su čeabeha birra, ja son vuodjuduvvošii meara čikŋodahkii.

10 Váruhehket badjelgeahččamis ovttage dáin uhcahaččain! Dasgo mun cealkkán didjiide: Sin eŋgelat almmis oidnet álo mu almmálaš áhči muođuid.11 Olbmobárdni lea boahtán beastit dan gii lea láhppon.
   12 Mo orru din mielas? Jos muhtun olbmás leat čuođi sávzza, ja okta dain láhppo, ii go son dalle guođe dan ovccilogiovcci várrái ja vuolgge ohcat dan mii lea láhppon?13 Ja jos son gávdná dan, de illuda eanebut dan ovtta dihtii go dan ovccilogiovcci dihtii mat eai lean láhppon.14 Seammá láhkái lea din almmálaš Áhči dáhttu ahte ii oktage dáin uhcahaččain láhppoše.
   

1. lesetekstSal 8,2-10

Bokmål

2 Herre, vår herre,
          hvor herlig ditt navn er over hele jorden,
          du som har bredt ut din prakt over himmelen!
          
   3 Fra småbarns og spedbarns munn
          har du reist et vern mot dem som står deg imot,
          for å gjøre ende på fienden og hevneren.
          
   4 Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre,
          månen og stjernene som du har satt der,
          
   5 hva er da et menneske – at du husker på det,
          et menneskebarn – at du tar deg av det?
          
   6 Du satte ham lite lavere enn Gud
          og kronet ham med herlighet og ære.
          
   7 Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
          alt la du under hans føtter:
          
   8 småfe og storfe i samlet flokk,
          de ville dyrene på marken,
          
   9 fuglene under himmelen og fisken i havet,
          alt som ferdes på havets stier.
          
   10 Herre, vår herre,
          hvor herlig ditt navn er over hele jorden!

Nynorsk

2 Herre, vår herre,
          kor herleg ditt namn er over heile jorda,
          du som har breidd ut din glans på himmelen!
          
   3 Frå munnen på småborn og spedborn
          har du reist eit vern mot dei som står imot deg,
          for å gjera ende på fienden og hemnaren.
          
   4 Når eg ser din himmel, eit verk av dine fingrar,
          månen og stjernene som du har sett der,
          
   5 kva er då eit menneske – at du hugsar på det,
          eit menneskebarn – at du tek deg av det?
          
   6 Du sette han lite lågare enn Gud
          og krona han med herlegdom og ære.
          
   7 Du sette han til herre over det dine hender har skapt,
          alt la du under hans føter:
          
   8 småfe og storfe i samla flokk,
          dei ville dyra på marka,
          
   9 fuglane under himmelen og fiskane i havet,
          alt som ferdast på havsens stigar.
          
   10 Herre, vår herre,
          kor herleg ditt namn er over heile jorda!

Nordsamisk

2 Hearrá, min Ipmil, man veagalaš
          du namma lea oppa eatnamis,
          don leat lebben hearvásvuođat albmái!
          
   3 Uhcahaččaid
          ja njammimánáid njálmmis
          don leat vuođđudan alccesat
          suoji vašálaččaidat vuostá,
          vai beasat bissehit juohke vuostálasti
          ja mávssaheaddji.
          
   4 Go mun oainnán du almmi
          maid du suorpmat leat dahkan,
          mánu ja násttiid
          maid don leat ráhkadan,
          
   5 de mii dalle lea olmmoš,
          go don muittát su,
          olbmománná,
          go don anát sus fuola?
          
   6 Don dahket su goasii Ipmila
          láhkásažžan,
          kruvnnidit su hearvásvuođain
          ja gudniin.
          
   7 Don diktet su ráđđet
          gieđaidat daguid,
          bidjet buot su julggiid vuollái:
          
   8 Sávzzaid ja vuovssáid,
          buot omiid,
          velá meahcispiriidge,
          
   9 almmi lottiid ja meara guliid,
          buot mat johtet meara bálgáid.
          
   10 Hearrá, min Ipmil,
          man veagalaš du namma lea
          oppa eatnamis!

2. lesetekstFil 2,3-11

Bokmål

3 Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.4 Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres.5 La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!
          
   6 Han var i Guds skikkelse
          og så det ikke som et rov
            å være Gud lik,
          
   7 men ga avkall på sitt eget,
          tok på seg tjenerskikkelse
            og ble mennesker lik.
        
          Da han sto fram som menneske,
          
   8 fornedret han seg selv
            og ble lydig til døden, ja, døden på korset.
          
   9 Derfor har også Gud
          opphøyd ham til det høyeste
            og gitt ham navnet over alle navn.
          
   10 I Jesu navn skal derfor
          hvert kne bøye seg,
            i himmelen, på jorden og under jorden,
          
   11 og hver tunge skal bekjenne
          at Jesus Kristus er Herre,
            til Gud Faders ære!
        

Nynorsk

3 Gjer ikkje noko av sjølvhevding eller lyst til tom ære, men ver audmjuke og set dei andre høgare enn dykk sjølve.4 Tenk ikkje berre på dykkar eige beste, men òg på det som er godt for dei andre.5 Lat det same sinnelaget vera i dykk som òg var i Kristus Jesus!
          
   6 Han var i Guds skapnad
          og såg det ikkje som eit rov
            å vera Gud lik,
          
   7 men gav avkall på sitt eige,
          tok ein tenars skapnad
            og vart menneske lik.
        
          Då han stod fram som menneske,
          
   8 fornedra han seg sjølv
            og vart lydig til døden, ja, døden på krossen.
          
   9 Difor har òg Gud
          opphøgd han til det høgste
            og gjeve han namnet over alle namn.
          
   10 I Jesu namn skal difor
          kvart kne bøya seg,
            i himmelen, på jorda og under jorda,
          
   11 og kvar tunge vedkjenna
          at Jesus Kristus er Herre,
            til Gud Faders ære!
        

Nordsamisk

3 Allet daga maidege dušše vuovdnáivuođa ja guoros gudneáŋgirvuođa dihtii, muhto lehket ustitlaččat ja atnet earáid alibun go iežadet.4 Allet jurddaš dušše iežadet ávkki, muhto maiddái earáid ávkki.5 Čájehehket seammá miellalági go Kristus Jesusis lei!
   6 Son lei Ipmila hápmásaš,
        muhto ii atnán sálašin
        leat Ipmila láhkásaš.
   7 Son luobai buot das mii sus lei,
        válddii šláva hámi
        ja šattai olbmuid láhkásažžan.
        Son elii nugo olmmoš olbmuid gaskkas;
   8 son vuolidii iežas
        ja lei gulolaš jápmima rádjái,
        velá ruossa jápmima rádjái.
   9 Dan dihtii lea Ipmil bajidan su allagii
        ja addán sutnje nama buot namaid badjel,
   10 vai juohke čibbi sodjalahttošii Jesusa nammii,
        almmis, eatnama alde ja eatnama vuolde,
   11 ja juohke njuovčča dovddastivččii ahte
        Jesus Kristus lea Hearrá, Ipmil Áhččái gudnin!
   

Når vi strever oss oppover, kan det hende vi ikke oppdager at vi møter Gud på vei i motsatt retning.

Er det viktig å være stor? Jeg vet ikke. Men mange av oss har nok et visst indre driv i den retning. Det hadde disiplene til Jesus også. Derfor spurte de ham om hvem som var den største i himmelriket. Disiplene var i full gang med en klassisk idrettsgren, nemlig kampen om førsteplassen, en dypt menneskelig aktivitet som gir oss en god del tilfredsstillelse, men minst like mye frustrasjon. Men disiplene måte lære at kampen om førsteplassen i Guds rike er annerledes enn kampen om førsteplassen i alle andre riker. Det er barnet som er størst. Voks nedover, ikke oppover og utover.

Det er lett å bli hekta på vår kulturs forståelse av vekst som en stadig oppadstigende kurve. Men åndelig og personlig vekst er like gjerne en vekst innover eller nedover, ikke målbar andre steder enn i himmelen. For når vi strever oss oppover, kan det hende vi ikke oppdager at vi møter Gud på vei i motsatt retning. Gud går nedover. Når vi søker i det høye, lar han seg finne i det lave. På den veien er barnet veiviser. Og veivisere skal vi beskytte og ikke forakte.

Hans Børli skriver i et dikt som heter «Perspektiv»:

”Mennesket vokser i livets strid,”

heter det velberget

blant folk som har striden bak seg.

Ska`lure på det…

Sjøl har jeg faktisk minket;

Snart er jeg så liten at

Jeg ser himmelen

Gjennom lissehøla i skoa mine..

Å vokse nedover handler ikke om å bli dummere eller mindre sulten på kunnskap. Det handler om å forankre dette livet i Guds steingamle, uslitelige nåde. Guds rike er ikke et annet sted, verken der oppe eller der borte. Guds rikes skatt er nærmere, den er allerede lagt inn i deg.

Del