Bots og bønnedag

Bots og bønnedag: PrekentekstLuk 15,11-32

Bokmål

11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner.12 Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem.13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv.14 Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød.15 Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene.16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.
   17 Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg.19 Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’20 Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.
        Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.21 Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’22 Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene.23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest.24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.
   25 Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans.26 Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde.27 ‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.29 Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine.30 Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’31 Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.32 Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»

Nynorsk

11 Jesus sa: «Ein mann hadde to søner.12 Den yngste sa til far sin: ‘Far, lat meg få den delen av formuen som fell på meg.’ Så skifte han eigedomen sin mellom dei.13 Ikkje mange dagane etter selde den yngste sonen alt det han eigde, og drog til eit land langt borte. Der levde han eit vilt liv og sløste bort formuen sin.14 Då han hadde sett alt over styr, vart det uår og svolt i landet, og han tok til å lida naud.15 Han gjekk då til ein av mennene der i landet og bad om arbeid, og mannen sende han ut på markene sine for å gjeta grisene.16 Han ønskte berre å få metta seg med dei belgfruktene som grisene åt, men ingen gav han noko.
   17 Då gjekk han i seg sjølv og sa: ‘Kor mange leigekarar heime hos far min har ikkje fullt opp av mat, og her går eg og svelt i hel!18 Eg vil bryta opp og gå heim til far min og seia: Far, eg har synda mot Himmelen og mot deg.19 Eg er ikkje verd å kallast son din lenger. Men lat meg få vera som ein av leigekarane dine.’20 Så braut han opp og gjekk heim til far sin.
        Medan han endå var langt borte, fekk faren sjå han, og han fekk inderleg medkjensle med han. Han sprang imot han, kasta seg om halsen på han og kyste han.21 Då sa sonen: ‘Far, eg har synda mot Himmelen og mot deg. Eg er ikkje verd å kallast son din lenger.’22 Men faren sa til tenarane: ‘Skund dykk! Finn fram dei beste kleda og ha dei på han, og lat han få ring på fingeren og skor på føtene.23 Hent så gjøkalven og slakt han, og lat oss halda måltid og feira.24 For denne sonen min var død og har vorte levande, han var bortkomen og er attfunnen.’ Og så tok festen og gleda til.
   25 Den eldste sonen var ute på marka. Då han gjekk heimover og nærma seg garden, høyrde han spel og dans.26 Han ropa på ein av karane og spurde kva som stod på.27 ‘Bror din er komen’, svara han, ‘og far din har slakta gjøkalven fordi han fekk han velberga heim att.’28 Då vart han sint og ville ikkje gå inn. Far hans kom ut og prøvde å overtala han.29 Men han svara attende: ‘No har eg tent deg i alle år og aldri sett meg opp mot dine bod. Men meg har du ikkje gjeve så mykje som eit kje, så eg kunne halda fest saman med venene mine.30 Men når han kjem heim, denne son din som har sløst bort pengane dine i lag med horer, då slaktar du gjøkalven for han!’31 Då sa far hans: ‘Du er alltid hos meg, barnet mitt, og alt mitt er ditt.32 Men no må vi halda fest og vera glade. For denne bror din var død og har vorte levande, han var bortkomen og er attfunnen.’»

Nordsamisk

11 Jesus celkkii vel: “Muhtun olbmás ledje guokte bártni.12 Nuorat sudnos dajai áhččásis: ‘Áhčážan, atte munnje iežan oasi opmodagastat.’ Dalle áhčči juogadii opmodagas sudno gaskkas.13 Moatte beaivvi geažes nuorat bárdni čohkkii buot opmodagas ja vulggii guhkás vieris eatnamii. Doppe son skihtardii oppa opmodagas badjelmearálaš eallimis.14 Muhto go son lei loaktán buot, de šattai dan eatnamii stuorra nealgi, ja son gillágođii heađi.15 Dalle son álggii muhtun dan eatnama olbmá bálvaleaddjin, ja olmmái vuolggahii su eatnamiiddásis geahččat spiinniid.16 Son livččii hálidan deavdit čoavjji bađvešaddosiiguin maid spiinnit borre, muhto eai datge addojuvvon sutnje.
   17 Dalle bárdni jierbmagođii ja jurddašii: ‘Buot mu áhči bálkkolaččain lea valjis borramuš, muhto mun nealggun dáppe jámas.18 Dál mun vuolggán áhččán lusa ja dajan: Áhčážan, mun lean suddudan almmi vuostá ja du vuostá.19 Mun in leat šat dohkálaš gohčoduvvot du bárdnin. Divtte mu leat dego muhtin du bálkkolaččain.’20 Ja son vulggii áhčis lusa.
        Go bárdni lei ain guhkkin, de áhčči áiccai su. Son árkkášii su njuorrasit, viegai su ovddal, dohppii su čeabeha birra ja cummistii su.21 Bárdni dajai sutnje: ‘Áhčážan, mun lean suddudan almmi vuostá ja du vuostá. Mun in leat šat dohkálaš gohčoduvvot du bárdnin.’22 Muhto áhčči dajai bálvaleddjiide: ‘Buktet hoahpus buoremus biktasiid ja gárvvuhehket daid sutnje, bidjet sutnje suorbmasa surbmii ja gápmagiid juolgái.23 Vižžet buoiddes gálbbi ja njuvvet dan, de mii beassat boradit ja ávvudit.24 Dát mu bárdni lei jápmán muhto lea fas eallán, son lei láhppon muhto lea dál gávdnon.’ Ja de álge ilolaš ávvudoalut.
   25 Boarráset bárdni lei giettis. Go son boahtigođii ja lei lahka ruovttu, de son gulai čuojaheami ja dánsuma.26 Son rávkkai lusas muhtun bálvaleaddji ja jearai, mii dat lei.27 Bálvaleaddji vástidii: ‘Du viellja lea boahtán ruoktot, ja du áhčči lea njuovvan buoiddes gálbbi danin go lea ožžon su dearvan ruoktot.’28 Dalle boarráset viellja suhtai iige dáhtton mannat sisa. Áhčči bođii olggos ja sártnuhii su,29 muhto son vástidii: ‘Ollu jagiid mun lean bálvalan du inge oktiige leat guođđán deavddekeahttá ovttage du gohččumiin. Dattetge don it goassege leat addán gihcige, vai mun livččen beassan ávvudit ustibiiddánguin.30 Muhto go dát du bárdni boahtá ruoktot, dát gii lea loaktán du opmodaga fuoráiguin, de don njuovat sutnje buoiddes gálbbi!’31 Muhto áhčči dajai sutnje: ‘Bártnážan, don leat álelassii mu luhtte, ja buot mii mus lea, lea du.32 Muhto dál mii galgat ávvudit ja illudit, dasgo du viellja lei jápmán ja lea fas eallán, son lei láhppon ja lea fas gávdnon.’”

1. lesetekstMi 7,18-19

Bokmål

18 Hvem er en Gud som du,
          en som tar bort skyld og tilgir synd
          for den resten han eier?
          Han holder ikke evig fast på vreden,
          for han vil gjerne vise miskunn.
          
   19 Herren skal igjen
          vise barmhjertighet mot oss
          og trå vår skyld under fot.
          Du skal kaste alle våre synder
          ned i havets dyp.
          
   

Nynorsk

18 Kven er ein Gud som du,
          ein som tek bort skuld og tilgjev synd
          for den resten han eig?
          Han held ikkje evig fast på vreiden,
          for han vil gjerne visa miskunn.
          
   19 Herren skal igjen
          visa miskunn mot oss
          og trø vår skuld under fot.
          Du skal kasta alle syndene våre
          ned i havsens djup.
          
   

Nordsamisk

18 Gii lea dakkár Ipmil go don,
          guhte válddát eret vearredagu
          ja attát suttu ándagassii
          iežat álbmoga bázahassii?
          Don it leat moaris agálaččat,
          don dáhtut leat árbmugas.
          
   19 Don árpmihat min fasttain
          ja sihkut min rihkkumiid.
          Don bálkestat buot min suttuid
          ábi čiekŋalassii.
          
   

2. lesetekst2 Kor 13,5-8

Bokmål

5 Ransak dere selv om dere er i troen. Prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? Består dere kanskje ikke prøven?6 Jeg håper dere vil skjønne at vi holder mål.7 Vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt. Ikke for å vise at vi holder mål, men for at dere skal gjøre det gode. Så kan det gjerne se ut som om vi ikke holder mål.8 For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten.

Nynorsk

5 Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve?6 Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve.7 Vi bed til Gud at de ikkje må gjera noko vondt. Ikkje for å visa at vi har stått vår prøve, men for at de skal gjera det som godt er. Så kan det gjerne sjå ut som om vi ikkje står vår prøve.8 For vi maktar ingen ting mot sanninga, berre for sanninga.

Nordsamisk

5 Guorahallet iežadet, leago dis osku, geahččalehket iežadet! Ehpetgo dovdda ahte Jesus Kristus lea dis? Jos ehpet, de dii ehpet ceavzze geahččalusas.6 Mun sávan ahte dii šaddabehtet fuobmát ahte mii leat ceavzán geahččalusas.7 Mii rohkadallat Ipmila ahte dii ehpet dagaše maidege baháid, eat dan dihte go mii ieža livččiimet dohkálaččat, muhto vai dii dagašeiddet buriid. De oažžu orrut dego mii eat livčče ceavzán geahččalusas.8 Dasgo mii eat sáhte dahkat maidege duohtavuođa vuostá, muhto dušše duohtavuođa beale.

Å ta fatt på veien hjem

Førstkommende søndag er bots- og bønnedag. Det kan høres ut som en dag fra en forgangen tid, for det er ikke lenger så vanlig å snakke om bot. I den grad ordet brukes, er det gjerne i forbindelse med at noen har kjørt for fort, eller gjort noe annet som kvalifiserer for et forenklet forelegg. Når det brukes i kirken, knyttes det som regel til denne dagen i kirkeåret. I alle fall i vår lutherske kirke. Det er en dag som på en særlig måte inviterer til selvransakelse og bekjennelse av synd. Det er en uvanlig invitasjon, men kanskje en som allikevel kan gjøre godt?

Søndagens tekst handler om sønnen som kom hjem. Det skjedde etter at han hadde sløst bort arven sin på et liv som gjorde at det eneste han satt igjen med var skammen og skyldfølelsen. Botemiddelet for ham var å bryte ut av uføret han var havnet i og ta fatt på den lange veien hjem.

Jeg tenker at bots- og bønnedag handler om det samme. Den er en invitasjon til å komme hjem. Når vi har mislyktes, snublet og falt, utfordrer den oss til å innse våre feiltrinn og gjøre noe med dem. Dagen står der som en påminnelse om, og nærmest insisterer på, at det finnes et liv etter nederlaget. For etter boten følger nåden. Nåden og kjærligheten fra ham som har stått og speidet etter oss fra den dagen vi dro hjemmefra. Han som tar imot oss med åpne armer og ønsker oss velkommen hjem.

Del

Tidligere søndagstanker

Ønsker du å motta søndagstanker på e-post?


21.10.2019 14:48:37
21.10.2019 14:48:37

Nettkirken - åpen for alle, alltid!

Nettkirken er en kirke for deg som av ulike årsaker ikke kan eller vil oppsøke en "vanlig" kirke eller prest/diakon.

Her kan du prate med nettprester og diakoner, tenne lys, be om forbønn og lese søndagens tekst. Nettkirken er ikke et fysisk rom, men åpner likevel rom i og mellom mennesker. Rom der hjerter kan møtes og håp vekkes. Rom der samtaler kan føres og vanskelige spørsmål stilles. Rom for det som er stort og det som er lite. Rom for det som tåler dagens lys og det vi helst vil gjemme. Det grenseløse internettet og kontakten som er mulig på tvers av grenser, speiler det fellesskapet som finnes mellom mennesker. Her, hvor så mange lever mye av livet sitt vil kirken også være med sitt nærvær.

Sjømannskirken etablerte Nettkirken i 1999 og er en stasjon på linje med organisasjonens øvrige kirker. Sjømannskirken og Den norske kirke samarbeider i dag om felles kirkelig nærvær på nett.

Del

Kontakt oss

Ønsker du kontakt med prest eller diakon?

Du kan alltid kontakte nettprestene ved å sende epost til nettpresten@nettkirken.no eller til en av nettprestene direkte. Du finner kontaktinformasjon ved å klikke på bildene under.

Epost til Nettpresten besvares daglig. Direkteepost til de enkelte nettprestene kan noen ganger ta litt lenger tid.

Du kan også chatte med oss. Klikk her for å se om vi er tilgjengelig på chat.

18.09.2017 23:00

Kjersti Østland Midttun

17.08.2017 12:03

Marie Skarrebo Holmen

30.04.2018 14:26

Ellen Langlete Haga

29.03.2017 09:35

Knut Nåtedal

I permisjon ut 2019


Ønsker du kontakt med administrasjonen?

Sjømannskirken
Strandgaten 198
Postboks 2007 Nordnes
5817 Bergen, Norge
+47 55 55 22 55
info@sjomannskirken.no

Del

Støtt oss

Vil du være med å støtte Nettkirken? Vi trenger din gave for å fortsette å møte mennesker i sorg og glede, uavhengig av geografi.

Du kan også gi en gave med Vipps ved å sende til 69174 (Nettkirken i Sjømannskirken)

Del