Type: bylines 1 1 0
Type: complete 1 1 0

Skapt i relasjon

16. søndag i treenighetstiden: PrekentekstMark 7,31-37

Bokmål

31 Siden forlot han Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet.32 De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham.33 Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans.34 Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!»35 Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent.36 Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent.37 Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»

Nynorsk

31 Sidan drog Jesus bort att frå Tyros-området. Han tok vegen om Sidon og drog mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet.32 Der førte dei til han ein mann som var døv og hadde vondt for å tala, og dei bad han leggja hendene på han.33 Jesus tok han med seg bort frå folket. Han stakk fingrane sine i øyra hans, tok spytt og rørte ved tunga hans.34 Så såg han opp mot himmelen, sukka og sa til han: «Effata!» – det tyder: «Lat deg opp!»35 Med det same vart øyra hans opna, og bandet som batt tunga hans, vart løyst så han tala reint.36 Jesus forbaud dei å seia det til nokon. Men di meir han forbaud det, di meir gjorde dei det kjent.37 Folk undra seg storleg og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høyra og stumme til å tala.»

Nordsamisk

31 Dasto Jesus guđii fas Tyrosa guovlluid ja vulggii Sidona ja Dekapolisa guovlluid čađa Galileajávrái.32 Doppe sii dolvo su lusa olbmá gii lei bealjeheapmi ja illá sáhtii hállat, ja sii dáhtto su bidjat gieđa su ala.33 Jesus válddii olbmá mielddis guovttágaskan olmmošjoavkkus eret. Son bijai suorpmaidis su beljiide, čolgadii ja guoskkahii su njuokčama;34 de loktii čalmmiidis almmi guvlui, šuohkihii ja celkkii sutnje: «Effata!» – dat mearkkaša: «Rahpas!»35 Dallánaga olbmá bealjit rahpasedje, ja njuovčča čovdojuvvui, nu ahte son hálai čielgasit.36 Jesus gilddii sin muitaleames geasage dán birra, muhto mađe eanebut son gilddii, dađe eanebut sii almmuhedje dan.37 Olbmot imaštalle sakka ja dadje: «Buot maid son lea dahkan, lea buorre. Son dahká bealjehemiid gullin ja gielahemiid hállin.»
   

1. lesetekstSal 40,2-6

Bokmål

2 Jeg ventet og håpet på Herren.
          Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
          
   3 Han dro meg opp av fordervelsens grav,
          opp av den dype gjørmen.
          Han satte mine føtter på fjell
          og gjorde skrittene faste.
          
   4 Han la en ny sang i min munn,
          en lovsang til vår Gud.
          Mange skal se det og frykte
          og sette sin lit til Herren.
          
   5 Salig er den
          som stoler på Herren,
          som ikke vender seg til de stolte,
          til dem som faller fra i løgn.
          
   6 Store ting har du gjort for oss,
           Herre, min Gud,
          underfulle verk og planer,
          ingen er din like.
          Vil jeg fortelle og tale om dem,
          er de for mange til å telles.
          
   

Nynorsk

2 Eg venta og vona på Herren.
          Han bøygde seg til meg og høyrde mitt rop.
          
   3 Han drog meg opp or den tynande grav,
          opp av den djupe gjørma.
          Han sette mine føter på fjell
          og gjorde mine steg faste.
          
   4 Han la ein ny song i min munn,
          ein lovsong til vår Gud.
          Mange skal sjå det og ottast
          og setja si lit til Herren.
          
   5 Sæl er den
          som set si lit til Herren,
          som ikkje vender seg til dei stolte,
          til dei som fell frå i løgn.
          
   6 Store ting har du gjort for oss,
           Herre, min Gud,
          underfulle verk og planar,
          ingen er din like.
          Vil eg fortelja og tala om dei,
          er dei for mange til å reknast.
          
   

Nordsamisk

2 Mun vuordimiin vurden Hearrá.
          Son njahkalii mu guvlui
          ja gulai mu čuorvasa.
          
   3 Son gesii mu bajás
          heavahusa rokkis,
          čiekŋalis rábáhis.
          Son bijai mu julggiid bávtti ala,
          nanosmahtii mu lávkkiid.
          
   4 Son bijai ođđa lávlaga
          mu njálbmái,
          ávvulávlaga Ipmilasamet.
          Eatnagat oidnet dan ja ballet
          ja dorvvastit Hearrái.
          
   5 Ávdugas dat olmmoš
          guhte luohttá Hearrái,
          iige jorgal nággáris
          olbmuid beallái
          iige daid beallái
          guđet jorralit giellásii.
          
   6 Hearrá, Ipmilan, eatnagat leat
          du oavdudagut,
          ja ollu du jurdagat
          midjiide buorrin,
          ii oktage leat du veardásaš.
          Jos mun hálidan sárdnut
          ja muitalit daid,
          de dat leat nu ollu
          ahte eai leat olbmo lohkamis.
          
   

2. lesetekstRom 8,19-23

Bokmål

19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp,21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.

Nynorsk

19 Det skapte lengtar inderleg etter at Guds born skal openberrast i herlegdom.20 For det skapte vart lagt under forgjengelegdom, ikkje av eigen vilje, men etter hans vilje som gjorde det slik. Likevel var det håp,21 for òg skapningen sjølv skal bli frigjord frå slaveriet under det forgjengelege og få den fridom som Guds born skal eiga i herlegdomen.22 Vi veit at heilt til denne dag sukkar og stønnar heile skapningen saman, som i fødselsrier.23 Ja, endå meir: Også vi som har fått Anden, den første frukta av hausten som kjem, sukkar med oss sjølve og lengtar etter å bli Guds born heilt og fullt når kroppen vår blir sett fri.

Nordsamisk

19 Buot sivdnádus vuordá áibbašemiin Ipmila mánáid almmustuvvat.20 Dasgo sivdnádus lea biddjojuvvon nohkavašvuođa vuollái, ii iežas dáhtu mielde, muhto su dáhtu mielde guhte lei dan vuolidan. Muhto doaivva goit lea21 ahte maiddái sivdnádus čovdojuvvo nohkavašvuođa šlávvavuođas ja olle dan friddjavuhtii man Ipmila mánát ožžot hearvásvuođas.22 Mii diehtit ahte oppa sivdnádus šuohkká ja gillá dego riegádahttinávttain gitta dán beaivvi rádjái.23 Ii ge duššefal sivdnádus, muhto maiddái mii ge geat leat ožžon Vuoiŋŋa vuosttaš šaddun, šuohkkit ja áibbašit dan beaivvi maŋŋái go Ipmil addá midjiide mánáid vuoigatvuođa ja dahká min rupmaša friddjan.

Der ordene lever mellom oss, blir vi til som mennesker.

«Jeg vet ikke egentlig hva jeg skal si» er åpningsreplikken til utallige mennesker som søker prest og nettprest for samtale. Ikke sjelden følges setningen opp av gråt, så er praten i gang. Det er som om en smerte dypt der inne i oss, binder tungen, holder ordene tilbake og får hjertet til å stivne i ensomhet. Når motet omsider er der til famlende å finne ord, å bringe til utsiden det som før var alene på innsiden, er det noe som løsner. Ikke bare tårene. Gjennom den nye kontakten er det som om nytt liv blir til.

Det viktigste i livet lærer vi i relasjon. Der ordene lever mellom oss, blir vi til som mennesker. Denne søndagens tekst forteller om en mann som er både døv og delvis stum. Han er avskåret fra den kontakten som gir liv, vekst og fellesskap. I tillegg trodde man på Jesu tid at funksjonsnedsettelser var straff fra Gud. I det Jesus trår denne mannen helt nær og møter ham, gir han Gud et kjærligere ansikt. Han tar spytt fra sin egen kropp. Samtidig vender han seg til Gud - skaper og livgiver. Det høyeste og laveste møtes i det han vender seg til mannen og hans øre og sier: «Effata» – lukk deg opp!

For den døvstumme mannen starter på sett og vis livet på nytt. Samtidig åpnes både øyne og ører på de som er rundt. De ser noe klart som de ikke har sett før og kan ikke la være å fortelle det til menneskene omkring seg. Det nye livet går som i bølger fra det stedet hvor det ble til og viser hvor dypt vi mennesker er forbundet og hvilke muligheter vi har til skapelse i hvert øyeblikk av livet.

Del

Tidligere søndagstanker


24.09.2017 17:26:44
24.09.2017 17:26:44
Type: complete 3 50 0

Nettkirken - åpen for alle, alltid!

Nettkirken er en kirke for deg som av ulike årsker ikke kan eller vil oppsøke en "vanlig" kirke eller prest/diakon.

Her kan du prate med nettprester(/diakon), tenne lys, be om forbønn og lese søndagens tekst. Nettkirken er ikke et fysisk rom, men åpner likevel rom i og mellom mennesker. Rom der hjerter kan møtes og håp vekkes. Rom der samtaler kan føres og vanskelige spørsmål stilles. Rom for det som er stort og det som er lite. Rom for det som tåler dagens lys og det vi helst vil gjemme. Det grenseløse internettet og kontakten som er mulig på tvers av grenser, speiler det fellesskapet som finnes mellom mennesker. Her, hvor så mange lever mye av livet sitt vil kirken også være med sitt nærvær.

Sjøamannskirken etablerte Nettkirken i 1999 og er i dag en Sjømannskirkestasjon på linje med Sjømannskirkens øvrige kirker. Sjømannskirken og Den norske kirke samarbeider i dag om felles kirkelig nærværr på nett - der mange mennesker er store deler av livet.

Del

Kontakt oss

Ønsker du kontakt med prest?

Nettprestene kan du alltid kontakte på e-post. Under finner du kontaktinformasjon til oss. Du kan også chatte med oss. Klikk her for å se om vi er tilgjengelig på chat.

Type: 5 50 0
23.02.2017 18:20

Pernille Astrup

29.03.2017 10:10

Harald Daasvand

08.05.2017 10:21

Roger Brevik

29.03.2017 09:35

Knut Nåtedal

I permisjon fram til sommeren 2018

08.05.2017 10:21

Line Kvalvaag


Ønsker du kontakt med administrasjonen?

Sjømannskirken
Strandgaten 198
Postboks 2007 Nordnes
5817 Bergen, Norge
+47 55 55 22 55
info@sjomannskirken.no

Del

Støtt oss

Vil være med å støtte Nettkirken? Vi trenger din gave for å fortsette å møte mennesker i sorg og glede, uavhengig av geografi.

Du kan også gi en gave med Vipps ved å sende til 69174 (Nettkirken i Sjømannskirken)

Del