2. søndag i adventstiden

2. søndag i adventstiden: PrekentekstJoh 14,1-4

Bokmål

1 La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.4 Og dit jeg går, vet dere veien.»
   

Nynorsk

1 Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg!2 I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk?3 Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er.4 Og dit eg går, veit de vegen.»
   

Nordsamisk

1 Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje.2 Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji?3 Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean.4 Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.”
   

1. lesetekstSal 33,18-22

Bokmål

18 Men Herrens øye hviler på dem
          som frykter ham og venter på hans miskunn,
          
   19 så han kan fri dem fra døden
          og holde dem i live gjennom hungersnød.
          
   20 Vår sjel venter på Herren;
          han er vår hjelp og vårt skjold.
          
   21 Vårt hjerte gleder seg i ham,
          vi setter vår lit til hans hellige navn.
          
   22 La din miskunn være over oss, Herre!
          Det er deg vi venter på.

Nynorsk

18 Men Herrens auge kviler på dei
          som fryktar han og ventar på hans miskunn,
          
   19 så han kan fria dei frå døden
          og halda dei i live gjennom hungersnaud.
          
   20 Vår sjel ventar på Herren;
          han er vår hjelp og vårt skjold.
          
   21 Vårt hjarte gleder seg i han,
          vi set vår lit til hans heilage namn.
          
   22 Lat di miskunn vera over oss, Herre!
          Det er deg vi ventar på.

Nordsamisk

18 Muhto Hearrá goziha daid
          geat ballet sus,
          daid geat luhttet su oskkáldasvuhtii.
          
   19 Son čoavdá sin jápmimis
          ja gádju sin nealggis.
          
   20 Mii vuordit Hearrá áibbašemiin,
          son lea min veahkki ja min galba.
          
   21 Son lea min váimmu illu,
          mii dorvvastit su bassi nammii.
          
   22 Hearrá, árpmit min,
          dasgo mii vuordit du.

2. lesetekstHebr 6,13-19a

Bokmål

13 Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved.14 Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik.15 Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham.16 Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger.17 Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed.18 Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss.19 Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget,

Nynorsk

13 Då Gud gav Abraham lovnaden, svor han ved seg sjølv, for han hadde ingen større å sverja ved.14 Han sa: « Sanneleg, eg vil velsigna deg rikt og gjera ætta di talrik utan ende.»15 Og Abraham venta med tolmod og fekk det Gud hadde lova han.16 Menneske sver ved ein som er større, og eiden er ei stadfesting som gjer ende på alle innvendingar.17 Gud ville gjera det heilt klårt for dei som skulle arva lovnaden, kor urokkeleg hans avgjerd var; difor gjekk han god for det med eid.18 Med lovnad og eid, to ting som ikkje kan endrast – og Gud kan ikkje lyga – skulle vi ha ei sterk trøyst, vi som har gripe den vona som ligg framfor oss og såleis søkt redning.19 Denne vona er eit trygt og fast anker for sjela. Det når innanfor forhenget,

Nordsamisk

13 Go Ipmil attii lohpádusa Abrahamii, de son vuortnui iežas nammii, danne go ii lean oktage stuorit gean nammii son livččii sáhttán vuordnut.14 Son lohpidii: Duođaid, mun buressivdnidan du valljugasat ja lassánahtán du náli.15 Go Abraham lei vuordán gierdavaččat, de son jovssai dan mii sutnje lei lohpiduvvon.
   16 Olbmot vurdnot muhtuma nammii gii lea stuorit go sii ieža; válli nanne ášši ja loahpaha buot nákkuid.17 Dan dihte maiddái Ipmil nannii iežas lohpádusa váliin. Son dáhtui čielgasit čájehit daidda geaidda lohpádus guoská, ahte su mearrádus ii nuppástuva.18 Lohpádusain ja váliin, guvttiin nuppástuvakeahtes áššiin main son, Ipmil, ii sáhte gielástallat, son dáhtui roahkasmahttit min geat leat báhtaran su dorvui, ja arvvosmahttit min doallat gitta dan doaivvus mii lea min ovddas.19 Dat doaivu lea min sielu oadjebas ja nana áŋkor. Dat ollá gitta ovdaloavdaga siskkobeallái

Frykt ikke!

Jeg er ikke så fryktelig glad i jula. Noen av oss har det slik. En slags angst for jula vokser frem gjennom desembermørket. Det er mange årsaker til dette.

En følelse av utenforskap i møte med de store og ikke alltid like inkluderende jule-fellesskapene.
Et savn i møte med den tomme plassen i stua julaften. Den vonde sorgen som blir ekstra sterk i høytidene.
En følelse av å skulle prestere jul i stedet for å feire med glede.

Jeg synes oppfordringen «la ikke hjertet bli grepet av angst!» klinger gammelmodig og livsfjern. Ingen snakker slik. Men likevel er oppfordringen god, og jeg prøver å huske andre ord, andre setninger.

«Pust med magen.»
«Ikke vær redd!»
«Frykt ikke!»

Jeg minnes andre fortellinger, jeg kjenner de er bedre å møte jula med.

Gjeterne på marken, overveldet av mysteriet, av lyset, av englene. Frykt ikke!

Den oppstandne Kristus i møte med kvinnene som kom til graven. Frykt ikke!

Det finnes en vei å gå, gjennom adventstid og julestri. Barnet i krybben viser vei. Jesus går foran oss, og vi følger etter.

Vi roper i denne natten:
Gi oss en vei å gå.
Gi oss ennå en stjerne
å feste øynene på.

Gi oss ennå et hjerte,
ikke av vest eller øst,
gi oss et hjerte som favner
all verden – og grenseløst.

Gi oss ennå å gråte
over vårt mørke sted.
Gi oss igjen å høre:
Fred over jorden. Fred!

Gi oss ennå å bryte
opp som de vise menn.
Gi oss i natt en stjerne,
og gi oss å følge den.

(Einar Skjæraasen)

Del

Tidligere søndagstanker

Ønsker du å motta søndagstanker på e-post?


05.12.2019 22:32:01
05.12.2019 22:32:01

Nettkirken - åpen for alle, alltid!

Nettkirken er en kirke for deg som av ulike årsaker ikke kan eller vil oppsøke en "vanlig" kirke eller prest/diakon.

Her kan du prate med nettprester og diakoner, tenne lys, be om forbønn og lese søndagens tekst. Nettkirken er ikke et fysisk rom, men åpner likevel rom i og mellom mennesker. Rom der hjerter kan møtes og håp vekkes. Rom der samtaler kan føres og vanskelige spørsmål stilles. Rom for det som er stort og det som er lite. Rom for det som tåler dagens lys og det vi helst vil gjemme. Det grenseløse internettet og kontakten som er mulig på tvers av grenser, speiler det fellesskapet som finnes mellom mennesker. Her, hvor så mange lever mye av livet sitt vil kirken også være med sitt nærvær.

Sjømannskirken etablerte Nettkirken i 1999 og er en stasjon på linje med organisasjonens øvrige kirker. Sjømannskirken og Den norske kirke samarbeider i dag om felles kirkelig nærvær på nett.

Del

Kontakt oss

Ønsker du kontakt med prest eller diakon?

Du kan alltid kontakte nettprestene ved å sende epost til nettpresten@nettkirken.no eller til en av nettprestene direkte. Du finner kontaktinformasjon ved å klikke på bildene under.

Epost til Nettpresten besvares daglig. Direkteepost til de enkelte nettprestene kan noen ganger ta litt lenger tid.

Du kan også chatte med oss. Klikk her for å se om vi er tilgjengelig på chat.

18.09.2017 23:00

Kjersti Østland Midttun

17.08.2017 12:03

Marie Skarrebo Holmen

30.04.2018 14:26

Ellen Langlete Haga

29.03.2017 09:35

Knut Nåtedal

I permisjon ut 2019


Ønsker du kontakt med administrasjonen?

Sjømannskirken
Strandgaten 198
Postboks 2007 Nordnes
5817 Bergen, Norge
+47 55 55 22 55
info@sjomannskirken.no

Del

Støtt oss

Vil du være med å støtte Nettkirken? Vi trenger din gave for å fortsette å møte mennesker i sorg og glede, uavhengig av geografi.

Du kan også gi en gave med Vipps ved å sende til 69174 (Nettkirken i Sjømannskirken)

Del