10. søndag i treenighetstiden/Olsok

10. søndag i treenighetstiden/Olsok: PrekentekstMatt 18,21-35

Bokmål

21 Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?»22 «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!
23 Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.24 Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter.25 Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales.26 Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’27 Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.
28 Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’29 Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’30 Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.
31 Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt.32 Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det.33 Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’34 Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
35 Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»

Nynorsk

21 Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?»22 Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju!
23 Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine.24 Då han tok til med oppgjeret, førte dei fram for han ein som var skuldig ti tusen talentar.25 Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona hans og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast.26 Men tenaren fall på kne for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman.’27 Herren fekk inderleg medkjensle med han, sleppte han fri og ettergav han skulda.
28 Då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip medtenaren, tok strupetak på han og sa: ‘Betal det du skuldar!’29 Medtenaren fall ned for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg.’30 Men han ville ikkje. Han gjekk av stad og sette medtenaren sin i fengsel; der skulle han sitja til han hadde betalt skulda.
31 Då dei andre tenarane såg det som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som var hendt.32 Då kalla herren tenaren til seg att og sa til han: ‘Du vonde tenar! Heile skulda ettergav eg deg fordi du bad meg om det.33 Skulle ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?’34 Og herren vart sint og overgav tenaren til fangevaktarar som skulle mishandla han til han hadde betalt heile skulda.
35 Slik skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjartet tilgjev bror sin.»

Nordsamisk

21De Biehtár manai Jesusa lusa ja jearai: «Hearrá, gallii ferten addit ándagassii oskuguoibmásan go son sudduda mu vuostái? Nu eatnat go gitta čieža geardái?»22Jesus vástidii: «It gitta čieža geardái, muhto mun cealkkán dutnje: gitta čiežalot geardde čieža geardái!»23«Danne almmiriika lea gonagasa láhkásaš guhte dáhtui dahkat logu bálvaleddjiidisguin.24Go son dahkagođii logu, de buktojuvvui su ovdii muhtun gii lei sutnje velggolaš logi duhát taleantta.25Sus ii lean mihkkege mainna máksit, ja isit gohčui su vuvdojuvvot oktan áhkáinis ja mánáidisguin ja buot opmodagainis, ja vealggi máksojuvvot.26Muhto bálvaleaddji luoitádii su ovdii ja ánuhii: Leage gierdavaš, de mun mávssán visot.27De isit árkkálmasttii dán bálvaleaddji, luittii sutnje vealggi ja divttii su mannat.
28Muhto go bálvaleaddji manai olggos, de deaivvai muhtuma bálvalanguimmiinis gii lei sutnje velggolaš čuođi denara. Son dohppii su čoddagii ja dajai: Mávsse vealggát!29Muhto bálvalanguoibmi luoitádii su ovdii ja ánuhii: Leage gierdavaš, de mun mávssán dutnje.30Muhto nubbi ii miehtan dasa. Son manai ja bijahii su giddagassii dassážii go máksá vealggis.
31Go eará bálvaleaddjit oidne dan mii dáhpáhuvai, de sii atne dan bahán, manne isideaset lusa ja muitaledje buot.32Dalle isit gohčui bálvaleaddji fas lusas ja celkkii: Don bahás bálvaleaddji! Mun luiten dutnje oppa vealggi go don ánuhit mus.33It go don ge livčče berren árpmihit bálvalanguoimmát, nugo mun ge árpmihin du?34Ja isit moaráskii ja bijai bálvaleaddji givssideddjiid háldui, dassážii go lei máksán oppa vealggis.
35Nu almmálaš Áhččán ge dahká juohkehažžii dis jos ehpet atte ándagassii oskuguoibmáseattet oppa váimmusteattet.»

1. lesetekst1 Mos 50,14-21

Bokmål

14 Da Josef hadde gravlagt faren, vendte han tilbake til Egypt sammen med brødrene sine og alle som hadde dratt opp med ham for å gravlegge Jakob.15 Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!»16 Så sendte de bud til Josef og sa: «Før han døde, påla din far oss17 at vi skulle si deg dette: Kjære, tilgi brødrene dine den uretten de gjorde da de syndet og handlet ondt mot deg. Tilgi nå uretten som er gjort av oss som tjener din fars Gud.» Josef gråt da de snakket slik til ham.
18 Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham og sa: «Se, vi er dine tjenere.»19 Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted?20 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser i dag.21 Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og talte til hjertet deres.

Nynorsk

14 Da Josef hadde gravlagt faren, vendte han tilbake til Egypt sammen med brødrene sine og alle som hadde dratt opp med ham for å gravlegge Jakob.15 Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!»16 Så sendte de bud til Josef og sa: «Før han døde, påla din far oss17 at vi skulle si deg dette: Kjære, tilgi brødrene dine den uretten de gjorde da de syndet og handlet ondt mot deg. Tilgi nå uretten som er gjort av oss som tjener din fars Gud.» Josef gråt da de snakket slik til ham.
18 Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham og sa: «Se, vi er dine tjenere.»19 Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted?20 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser i dag.21 Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og talte til hjertet deres.14 Då Josef hadde gravlagt far sin, drog han tilbake til Egypt saman med brørne sine og alle som hadde drege opp med han for å gravleggja Jakob.
15 Då brørne til Josef såg at far deira var død, sa dei: «Berre no ikkje Josef legg oss for hat og gjev oss att for alt det vonde vi har gjort mot han!»16 Så sende dei bod til Josef og sa: «Før han døydde, baud far din17 at vi skulle seia dette til deg: Kjære, tilgjev brørne dine den uretten dei gjorde då dei synda og handla vondt mot deg. Tilgjev no uretten som er gjord av oss som tener din fars Gud.» Josef gret då dei tala slik til han.
18 Sidan kom brørne sjølve og kasta seg ned for han og sa: «Sjå, vi er dine tenarar.»19 Då sa Josef til dei: «Ver ikkje redde! Er eg i Guds stad?20 De tenkte å gjera meg vondt, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gje liv til eit stort folk, slik vi ser i dag.21 Så ver ikkje redde! Eg skal syta for dykk og borna dykkar.» Slik trøysta han dei og tala til hjartet deira.

Nordsamisk

14Go Josef lei hávdádan áhčis, de son máhcai Egyptii oktan vieljaidisguin ja buot earáiguin geat ledje leamaš suinna hávdádeamen su áhči.15Áhčiset jápmima maŋŋil Josefa vieljat dadje: "Dál Josef veadjá vašuhišgoahtit min ja mávssaha midjiide buot dan bahá maid mii dagaimet sutnje."16Dan dihte sii bidje Josefii dán sáni: "Ovdal jápmimis min áhčči gohčui min17dadjat dutnje ná: 'Atte ándagassii min vearredagu ja suttu. Mii leat dahkan dutnje ollu bahá.' De atte dál midjiide, áhčát Ipmila bálvaleddjiide, ándagassii min vearredagu!" Go Josef gulai sin sániid, de son čierui.18Dasto Josefa vieljat bohte ieža, luoitádedje eatnamii muđolassii su ovdii ja dadje: "Mii leat du šlávat."19Muhto Josef dajai sidjiide: "Allet bala, inhan mun leat Ipmil.20Dii gal áigguidet munnje bahá, muhto Ipmil lea jorgalan dan buorrin. Son dáhtui dahkat dan mii dál lea dáhpáhuvvan, ja nu bisuhit heakkas eatnat olbmuid.21Ja dál, allet bala! Mun anán fuola dis ja din mánáin." Nu son oadjudii sin ja sártnui sidjiide ustitlaččat.

2. lesetekst2 Kor 13,11-13

Bokmål

11For øvrig, søsken, gled dere! Ta imot både rettledning og oppmuntring! Vis enighet, hold fred, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med dere.12Hils hverandre med et hellig kyss! Alle de hellige her hilser dere.13Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle!

Nynorsk

11Til slutt, sysken, gled dykk! Ta imot både rettleiing og oppmuntring! Ha eitt og same sinnelag, hald fred med kvarandre, så skal kjærleikens og fredens Gud vera med dykk.12Hels kvarandre med eit heilagt kyss! Alle dei heilage helsar dykk.13Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærleik og Den heilage andens samfunn vere med dykk alle!

Nordsamisk

11Loahpas, oskuguoimmit, illudehket! Dahket buot rivttes ortnegis, vurkejehket mu rávvagiid, lehket ovttamielalaččat, ellet ráfis, de ráhkisvuođa ja ráfi Ipmil lea dinguin.12Dearvvahallet guhtet guimmiideattet bassi cummáin! Buot bassi olbmot dáppe celket didjiide dearvvuođaid.
13Hearrá Jesus Kristusa árbmu, Ipmila ráhkisvuohta ja Bassi Vuoiŋŋa servvolašvuohta lehkos dinguin buohkaiguin!

Å bli tilgitt er ingen rettighet, tilgivelse er en gave.

29.juli er olsok, og mange steder i Norge preges dagen av Olavsfortellingen og innføringen av den kristne troen i Norge. Både hvordan de historiske hendelsene rundt dette fant sted, og hva endringene medførte over tid, kan nok diskuteres. Men at tilgivelse og nåde var av det som det nye budskapet førte med seg, kan vi ihvertfall håpe.

Det er dit vi skal i denne søndagens evangeliefortelling også.

Det er ikke småtterier kongen ettergir tjeneren sin i begynnelsen av fortellingen. Ti tusen talenter ville tilsvare en ufattelig sum penger. Myntenheten talent tilsvarte seks tusen dagslønner. Ti tusen talenter tilsvarer altså seksti millioner dagslønner. Om vi omregner til en nøktern norsk lønning, tusen kroner dagen, ender vi på en gjeld av seksti milliarder kroner. Det var ikke småtteri den gjelda tjeneren hadde opparbeidet seg!

Og denne gjelda slettet kongen, tjeneren fikk gå derfra skyldfri.

Når tjeneren straks gikk ut og i strupen på en kollega for å få tilbake hundre denarer, er det nesten så man ikke kan tro det. Hundre denarer var heller ikke småpenger, det tilsvarte hundre dagslønner, men tross alt: I sammenlikning med seksti millioner dagslønner, blir hundre dagslønner mindre enn lommerusk.

Historien illustrerer for oss tilgivelsens mulighet og verdi. Kanskje viser den også at tilgivelse hverken er en enkel eller billig sak. Det koster for den som gir, og bør verdsettes for den som får ta i mot tilgivelsens gave.

Å bli tilgitt er ingen rettighet. Kongen kunne holdt rettmessig fast ved sitt krav. Heller ikke vi kan kreve tilgivelse av dem vi har krenket, tilgivelse er alltid gave.

Del

Tidligere søndagstanker

Ønsker du å motta søndagstanker på e-post?


23.07.2018 13:10:34
23.07.2018 13:10:34

Nettkirken - åpen for alle, alltid!

Nettkirken er en kirke for deg som av ulike årsaker ikke kan eller vil oppsøke en "vanlig" kirke eller prest/diakon.

Her kan du prate med nettprester og diakoner, tenne lys, be om forbønn og lese søndagens tekst. Nettkirken er ikke et fysisk rom, men åpner likevel rom i og mellom mennesker. Rom der hjerter kan møtes og håp vekkes. Rom der samtaler kan føres og vanskelige spørsmål stilles. Rom for det som er stort og det som er lite. Rom for det som tåler dagens lys og det vi helst vil gjemme. Det grenseløse internettet og kontakten som er mulig på tvers av grenser, speiler det fellesskapet som finnes mellom mennesker. Her, hvor så mange lever mye av livet sitt vil kirken også være med sitt nærvær.

Sjømannskirken etablerte Nettkirken i 1999 og er en stasjon på linje med organisasjonens øvrige kirker. Sjømannskirken og Den norske kirke samarbeider i dag om felles kirkelig nærvær på nett.

Del

Kontakt oss

Ønsker du kontakt med prest?

Nettprestene kan du alltid kontakte på e-post. Under finner du kontaktinformasjon til oss. Du kan også chatte med oss. Klikk her for å se om vi er tilgjengelig på chat.

18.09.2017 23:00

Kjersti Østland Midttun

29.03.2017 09:35

Knut Nåtedal

I permisjon fram til sommeren 2019


Ønsker du kontakt med administrasjonen?

Sjømannskirken
Strandgaten 198
Postboks 2007 Nordnes
5817 Bergen, Norge
+47 55 55 22 55
info@sjomannskirken.no

Del

Støtt oss

Vil være med å støtte Nettkirken? Vi trenger din gave for å fortsette å møte mennesker i sorg og glede, uavhengig av geografi.

Du kan også gi en gave med Vipps ved å sende til 69174 (Nettkirken i Sjømannskirken)

Del